SPØRSMÅL & SVAR
Er det farlig å ta store doser?
Jod i form av jodid er veldig trygt, men man kan få i seg for mye. Det er like ugunstig å få i seg for mye, som det er å få i seg for lite. Faktum er at jod i kosttilskudd er veldig trygt og det skal veldig høye doser til, som må brukes i lang tid, før det blir mulighet for problemer.
Det viktigste problemet med for høye doser er at skjoldbruskkjertelen nedregulerer hormonproduksjonen, slik at man får en forbigående hypotyroeose (lavt stoffskifte). Dette er i realiteten en ufarlig forbigående effekt, en sub-klinisk effekt, som går over av seg selv i løpet av noen dager.
Øvre tolerable grense for jod som kosttilskudd er satt til 600μg (μg = mikrogram), for voksne mennesker. De anbefalingene myndigheter kommer med om bruk av jod ved eventuelle atomulykker, er en engangsdose på 130mg (mg = milligram). Det er 216x den øvre tålerable grense som EFSA har satt på kosttilskudd. Likevel er det ansett som trygt, men kun minimalt med bivirkninger for andre enn de som har problemer med skjoldbruskkjertelen fra før. Ved en høy engangsdose er jod trygt selv ved 860x anbefalt daglig inntak.
Langvarig inntak av høye doser kan gi både hypertyreose (overaktiv jod produksjon) og struma (mangelsymptom). I Japan, hvor de spiser mye tang med høyt innhold av jod, får de i seg 1000-3000 μg daglig (1-3mg). Det viser seg at jod-indusert hypertyreose og struma er mer vanlig i Japan enn andre land. Det er altså en høy dose, men det kan være verdt det om man ser på hvilke helsegevinster det har. Det er uansett svært milde symptomer, som er lett å «behandle» ved å bare kutte ned på inntak av tang/jod.
Noen mennesker kan likevel reagere på jod. Det er mest vanlig ved underliggende og uoppdaget problemer med skjoldbruskkjertelen.
Symptomer på oversensitivitet på jod:
- Rask hjerterytme
- Muskelsvakhet, f.eks. at det blir tungt å reise seg opp eller løfte helt vanlige ting
- Varm i huden
- Uforklarlig vekttap
Hvis du kjenner noen av disse symptomene i løpet av noen dager etter du startet å ta jod, bør du si ifra til din lege for videre undersøkelser av skjoldbruskkjertelens funksjon.
Kan Flytende Ionisk Jod gis til barn?
Ja, flytende jod tilskudd kan gis til barn over 3 år. Følg anvisning på etiketten. Det smaker bare mildt syrlig og er svært lett å dose-tilpasse med dråper. Trykk forsiktig på dråpetelleren så dråpene ikke blir alt for store. Kan gies rett i munnen, eller blandes i vann.
Skal ikke gis til barn under 3 år fordi det inneholder et tilsetningsstoff (eplesyre). Ingen tilsetningsstoffer, uansett mengde, tillates i produkter til barn under 3 år.
Kan det gis til gravide og ammende?
Ja det kan det absolutt. Myndighetene er faktisk veldig nøye med å fortelle at gravide og ammende trenger mer jod enn normalt. Fosteret er helt avhengig av å få stoffskiftehormonene fra moren, som produserer 1,5x mer hormoner under svangerskapet enn normalt. I tillegg er det bekreftet underskudd på jod i Norge, og jodmangel kan ha store innvirkninger på fosterets vekst og utvikling av hjernen. I Norge anbefales gravide å ta 175 μg jod for å sikre gode vilkår for fosteret. I andre land, f.eks. England, anbefales gravide å ta 250 μg. Med vårt produkt er det enkelt å tilpasse døgndosen både med målestrek på pipetten og dråper. Tar du mellom 0,25 ml og 0,5 ml får du det både du og barnet trenger.
Fordi kroppen bruker litt tid til å tilpasse seg økt mengde jod inntak, anbefaler vi å begynne med lav dose, og øke gradvis. F.eks. 2 dråper i 2 dager, så 4 dråper i 2 dager, osv., helt til du er opp i normal dose.
Hvem skal ikke ha jod tilskudd?
De som har Graves sykdom, Hashimotos, eller annen autoimmun sykdom hvor immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen, blir vanligvis anbefalt å unngå jod tilskudd. Det er ingen anbefaling om å kutte ut matvarer med jod, med mindre det er snakk om et kosthold som inneholder mye tang. Kosttilskuddsdoser med jod er trygt for de aller fleste, inkludert de med Graves og Hashimotos sykdom.
Grunnen til at det anses som trygt, er fordi jod ikke er årsaken til problemene med disse sykdommene. Andre årsaker kan være at stimuli skjoldbruskkjertelen får til å produsere hormoner, blir overaktiv. Eller at det er underskudd av selen til å beskytte skjoldbruskkjertelen i prosessen med å lage hormonene, m.m..
Noen kan ha underliggende eller uoppdaget sykdom på skjoldbruskkjertelen og kan reagere med milde symptomer selv på kosttilskuddsdoser. Hvis du opplever noen av symptomene for oversensitivitet på jod, bør to kontakte din lege. Det er ufarlige symptomer som går over av seg selv ved å kutte ut jod tilskuddet eller redusere de mest jod-rike matvarene.
Hvorfor er det tilsatt eplesyre?
Eplesyre er tilsatt for å unngå bakterievekst. Jod er i utgangspunktet kjent for å være desinfiserende og kan hemme bakterievekst i seg selv, men det gjelder mest molekylært jod (I2). Kaliumjodid har også en viss bakteriehemmende effekt, men i mye mindre grad. Med litt tilsatt eplesyre kan vi være helt trygge på at produktet holder seg stabilt. Det er spesielt viktig da det skal kunne gis til barn.
Bør man måle jod før man tar tilskudd?
Noen ønsker kanskje å finne ut om de har en mangel før de skal ta kosttilskudd. Det finnes dessverre ingen god måte å måle jod-status, så man må bare vurdere mulighet for mangel ved å se på kostholdet sitt, evt om man har symptomer på jod-mangel.
Døgnurin er vanlig å bruke når man skal undersøk jod-status, men det viser bare hvor mye jod du har spist de siste par dagene. Om det settes i sammenheng med symptomer eller andre blodprøver, kan det likevel bli brukt til å avdekke mangel eller overdose.
En tommelfingerregel er at hvis du ikke f.eks. spiser fisk 3x uka eller drikker flere glass melk daglig, så har du mulig underskudd på jod og kan ha nytte av bruke kosttilskudd.
Det er ingen fare for overdosering med Flytende Ionisk Jod så lenge du følger anvisning på etiketten. Selv om den delen av befolkningen som får nok jod fra maten skulle begynne å ta dette kosttilskuddet, er det fortsatt ingen fare for overdosering. Flytende Ionisk Jod er et svært trygt kosttilskudd.
Kan man måle jod-status med en hudtest?
Det er vanskelig å finne noen god måling av jod-status. Noen mener man kan måle det ved å ta jod-dråper på huden, og så se hvor lang tid det tar før flekken blir borte. Hvis den blir borte i løpet av 3 timer er det indikasjon på alvorlig jod mangel, og sitter flekken på mer enn 12 timer indikerer det god jod status.
Hadde det bare vært så enkelt.
Når brunfargen blir borte er det i realiteten ikke fordi jod trekker inn i kroppen. Det er fordi molekylært jod (I2) blir omgjort til jodid (I-), som er fargeløst, når det kommer i kontakt med antioksidantene i huden. I tillegg vil det aller meste bare fordampe. Hele 88% fordamper mens de siste 12% kommer inn i kroppen i form av jodid. Dette skjer i løpet av 2-3 dager. Jo varmere det er der du oppholder deg, jo raskere forsvinner flekken. Helt uavhengig av om du har mye eller lite jod i kroppen.
Jo mer antioksidanter du har i huden, jo raskere forsvinner jodflekken fordi det blir til fargeløst jodid. Det er dermed ikke egentlig en jod-test, men kanskje det kan være en test for å se hvor mye antioksidanter du har i huden.
Vår Flytende Ionisk Jod gir ingen farge på huden fordi det allerede er jodid. Derfor gir det muligens bedre og raskere opptak gjennom huden også, selv om det ikke er synlig.
Hvis du tilsetter vår jod til en oksidant, f.eks Klorin, så ser du at det blir brunt. De som synes det er interessant med litt kjøkken kjemi kan ta 1ml Flytende Ionisk Jod oppi 1ml Klorin, for å se fargendringen. Det viser at jodidet har blitt omgjort til I2, og bekrefter at det er jodid i vårt produkt, som er både fargeløs og smakløs i så lave konsentrasjoner.
Hvorfor har ikke vår flytende jod brun farge?
Det finnes mange typer jod. Vår jod er blank fordi det er ionisk jodid (I-), som faktisk er fargeløs og uten smak. Det er molekylært jod (I2) som gir brun farge. Den smaker også mye mer.
Som næringsmiddel/kosttilskudd er det jodid vi trenger. Det er jodid som er næringsmiddelet vi får fra maten og det er jodid som brukes til å produsere jod-hormonene.
Molekylært jod, som vi finner i produkter som har brun farge, har også sine positive egenskaper, men har i seg selv lite å gjøre med skjoldbruskkjertelen og er ikke et essensielt næringsmiddel.
Kan Flytende Ionisk Jod brukes til sårbehandling?
Nei, det kan det ikke, og forklaringen passer fint til å gi enda ett eksempel på forskjellen mellom de brune og de blanke jod-tilskuddene.
Det er molekylært jod (I2) som har den gode desinfiserende effekten man vil ha i sårbehandling. I2 finnes i brune jod-tilskudd. Jodid (som er fargeløs) er litt bakteriehemmende det også, men I2 er veldig mye sterkere. Det er ikke mye I2 man trenger. Mange av kosttilskuddene man får kjøpt i utlandet, f.eks. USA, har mye høyere konsentrasjon av jod enn man trenger for få desinfiserende effekt. Vær oppmerksom!
Vår Flytende Ionisk Jod er ment som et kosttilskudd man trygt kan ha rett i munnen, og vil ikke fungere til utvortes bruk.
Kan Flytende Ionisk Jod benyttes i atomberedskap?
Nei, det kan det ikke. Når det er snakk om jod ment til atomberedskap er det kun én enkelt megastor dose man skal ha. 130 mg er det i en slik tablett. Det er 130 000 μg, altså nesten 1000x mer enn hva man tar som kosttilskuddsdoser. Om man misforstår og kjøper kosttilskudd i stedet, så må man altså ta nesten 1000 tabletter på en gang. Med vår Flytende Ionisk Jod må man drikke 8 flasker på styrten. Kosttilskudd skal ikke brukes på den måten.
Som kosttilskudd er det vanlig å ta 0,15 mg (150 μg) daglig.
Årsaken til at 130 mg benyttes ved atomulykker er at så mye jod gjør at skjoldbruskkjertelen stenger helt av, og ikke tar opp noe av det radioaktive jodet. Mer jod gir altså ikke mer hormonproduksjon. Det er et veldig kompleks og forvirrende fysiologi rundt jod produksjon. Både for mye og for lite kan gi de samme symptomene.
Som en engangsdose er 130 mg helt trygt for de aller fleste, men det er noen det kan være farlig for. F.eks. for de med betennelse på skjoldbruskkjertelen. Disse kan få uopprettelige skader på skjoldbruskkjertelen ved store doser. Det er kanskje de med en uoppdaget betennelse det er mest farlig for, men risikoen er så lav at det mer enn nok veies opp av at man unngår kreft fra radioaktiv stråling.
