SPØRSMÅL OG SVAR
Hvor er Influidity Flytende Krom produsert?
Influidity Flytende Krom er produsert i Drøbak, Norge.
Hvor kommer krom fra?
Vår krom råvare kommer fra England.
Sør Afrika er verdensledende når det kommer til utvinning av kromittmalm. Andre viktige kromitt-forekomster finner sted i Kasakhstan, Russland, Tyrkia, India, Iran, Pakistan, Oman og Zimbabwe. Det finnes forekomster i Norge som har vært utnyttet for kromitt, men disse er funnet for små til å være økonomisk aktuelle.
Hva er forhistorien til krom?
Krom er det 20. mest vanlige grunnstoffet i jordskorpen, men finnes ikke i ren form i naturen. Krom ble først funnet i 1761 av den tyske geologen Johann Gottlob Lehmann, men først noe tiår senere, i 1798, klarte den franske farmasøyten Louis Nicolas Vauquelin å isolere rent krom. Krom er en hovedbestanddel i ca. 30 mineraler som kjennetegnes av sine sterke farger. Disse fargerike kromforbindelsene gav opphav til navnet krom, Chrôma, som på gresk betyr farge. Av de forskjellige krom-mineralene er det bare kromitt som blir brukt i kommersiell fremstilling.
Hvordan utvinnes krom?
Krom blir utvunnet ved å varme opp kromitt-malmen sammen med aluminium og silisium. Kromitt er også den mest vanlige kilden til kromoksid som kan, ved å reagere med saltsyre, fremstille kromklorid, kromformen som benyttes i vår Flytende Krom.
Krom i ren form benyttes ikke av menneskekroppen. Krom finnes i hovedsak i treverdig/trivalent (III) og seksverdig (VI) form. Treverdig krom blir regnet som nødvendig for bl.a annet prosessene der karbohydrater omvandles til energi, og er naturlig tilstede i det menneskelige kostholdet og ofte benyttet i kosttilskudd. Den seksverdige formen er et giftig biprodukt av produksjonsprosessene og kan gi helseskader. Kromklorid inneholder trivalent krom.
Hva er symptomer på krommangel?
Krommangel er ikke observert hos friske mennesker og ingen definitive mangelsymptomer er påvist. Men krommangel er relatert til en rekke metabolske og nevrologiske abnormaliteter, inkludert insulinintoleranse. Symptomer på krommangel kan bl.a være forhøyet blodsukker, koordinasjonsproblemer, ufrivillige bevegelser, muskelsvakhet og sukker i urinen.
Hvordan ble krommangel først identifisert?
Krommangel ble først identifisert gjennom studier av pasienter på total parenteral ernæring og måling av kromnivåer. Som et resultat av underernæring på grunn av absorpsjonsproblemer, kan mangel ofte sees hos innlagte pasienter med endret metabolisme. Det økte eller reduserte behovet for krom bestemmes av de fysiologiske påkjenningene på kroppen. Økt krombehov i forbindelse med redusert tilførsel kan observeres i sammenheng med traumer, infeksjoner, kirurgi, underernæring, brannskader eller temperaturavvik. Disse situasjonene kan føre til endringer i insulindrevet glukose-, protein- og fettmetabolisme, som igjen kan endre krommetabolismen ytterligere.
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK582150/
I tre case-studier publisert på 1970- og 1980-tallet, opplevde pasienter på langsiktig total parenteral ernæring (TPN) (ernæring gitt direkte i blodbanen) negative metabolske og nevrologiske effekter, inkludert hyperglykemi, glykosuri, uforklarlig vekttap, perifer nevropati, glukoseintoleranse og/eller forvirring. Disse effektene ble lindret med farmakologiske mengder krom (mye høyere enn kosttilskuddsdoser). Selv om disse uønskede effektene ble antatt å være forårsaket av krommangel, evaluerte studiene ikke kromkonsentrasjonene i TPN-løsningene tilstrekkelig. Forskere har konkludert, basert på nylige evalueringer, at disse studiene ikke gir bevis for at pasientene hadde krommangel.
https://ods.od.nih.gov/factsheets/Chromium-HealthProfessional/
Er det farlig å ta for mye krom?
Krom fra mat og kosttilskudd ser ikke ut til å forårsake noen skade, men forskningen er begrenset. Personer med nyresykdom eller leversykdom bør være forsiktige med å ta store mengder krom som kan øke belastningen på disse organene. Kasusrapporter har beskrevet nyreskader i doser på 1200-2400 mikrogram daglig i fire måneder.
Høye doser over lang tid kan potensielt føre til at jernopptaket svekkes over tid fordi jern og krom konkurrerer om et av bindingsstedene på jerntransportproteinet, transferrin. Dette er ikke et problem med kosttilskuddsdoser.
I en studie med krom tilskudd til eldre menn med 925 μg/dag i 12 uker, påvirket imidlertid ikke mål på jernnæringsstatus signifikant. En studie av yngre menn fant en ubetydelig reduksjon i transferrinmetning med jern etter tilskudd av 200 μg/dag med krom i åtte uker, men ingen langtidsstudier har tatt for seg dette problemet. I en 12-ukers, randomisert kontrollert studie, påvirket ikke tilskudd med krompikolinat (200 μg/dag) jern ernæringsstatus hos premenopausale kvinner sammenlignet med pikolinsyre eller placebo. Jernoverbelastning ved arvelig hemokromatose (primær hemokromatose) kan forstyrre kromtransporten ved å konkurrere om transferrinbinding. Det har vært antatt at redusert kromtransport kan bidra til patogenesen av diabetes mellitus hos pasienter med arvelig hemokromatose.
Diabetes mellitus (oftest bare kalt diabetes) er en gruppe sykdommer som skyldes at kroppen ikke produserer nok insulin eller at insulinet virker for dårlig.
Patogenese er læren om hvordan en sykdom oppstår og utvikles.
Hemokromatose er en tilstand som kjennetegnes ved økt mengde jern i kroppen på grunn av unormalt høyt opptak fra tarmen. Overskudd av jern lagres i blodceller, spesielt makrofager, og i kroppens indre organer. Hyppigst finner man jernoverskudd i lever, bukspyttkjertel, ledd, hjerte, eggstokker/testikler.
Ca 80 % av hemokromatose tilfellene i Norge skyldes arvelig mutasjon i HFT-genet. Dette fører til for lite produksjon av peptidhormonet hepcidin som regulerer jernhomeostasen i kroppen. Hepcidin binder seg til overflateproteinet ferroportin, en proteintransportør som frakter jern ut av cellene og inn i blodet. Hepcidin mengden øker normalt ved fulle jernlagre slik at mindre jern tas opp fra maten. Ved hemokromatose fungerer ikke denne mekanismen som fører til at jernopptaket ikke reduseres, selv om kroppen har mer enn nok. Andre årsaker til hemokromatose forekommer også (sekundær hemokromatose). I Norge er hyppige blodtransfusjoner ved alvorlig anemi, pga sykdom eller medfødt anemi, den nest vanligste årsaken til hemokromatose. Hemokromatose er ofte ikke synlig på blodprøver før i 40-50 års alderen.
Har krom interaksjoner med legemidler?
Kromtilskudd kan samhandle eller forstyrre medisiner du tar. Kontakt alltid legen din hvis du er under medisinsk behandling.
Kromtilskudd er kjent for å være gunstig for blodsukkerkontrollen hos personer med type 2-diabetes. Imidlertid har studier som undersøker effekten av krom på høyt blodsukkernivå eller diabetes hatt blandede resultater. De fleste studier har brukt 200 mcg krom, 1 til 3 ganger om dagen. Noen studier av personer med diabetes har brukt mye høyere doser. Men forskerne vet ikke om disse mengdene er trygge å bruke på lang sikt. Å ta krom samtidig med insulin eller antidiabetesmedisiner kan føre til for lave blodsukkernivåer. Hvis du har diabetes, snakk med legen din for å finne ut om kromtilskudd passer for deg og hvilken dose du eventuelt trenger.
Blant andre medisiner som kan forstyrres av krom er kortikosteroider, protonpumpehemmere, betablokkere, ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler og levotyroksin.
Siden krom kan ha en innflytelse på nevrotransmitterne, tror noen eksperter at tilskuddet kan skade personer som lider av depresjon, bipolar lidelse eller schizofreni. Derfor er det viktig å konsultere med lege før man starter med kromtilskudd.
Kan Flytende krom tas av barn?
Kan gis til barn fra 3år. Vi anbefaler uansett å gjøre dette i samråd med helsepersonell.
Det er usikkert hvilken dosering som er optimal for hvert enkelt barn, og de barna som kan trenge kromtilskudd har antakeligvis en annen medisinsk helsetilstand i utgangspunktet, f.eks. diabetes eller overvekt, så lege bør være involvert.
Kan krom tas av gravide og ammende?
Det finnes ikke tilstrekkelig informasjon om sikkerhet, men den informasjonen som finnes viser ingen risiko ved normale kosttilskuddsdoser. Bør likevel tas i samråd med lege.
Krom anbefales for å kontrollere blodsukkernivået, og lave nivåer er assosiert med diabetes. En studie målte krominnholdet i håret to ganger i løpet av svangerskapet og fant at det avtok etter hvert som svangerskapet gikk. Tilsvarende fant to studier at kromnivåene i håret var svært lave hos gravide kvinner (ved slutten av svangerskapet) sammenlignet med ikke-gravide kontroller, og en av studiene fant at det tok fire år før disse nivåene å gå tilbake til normalen. En studie fant at diabetiske mødre og deres spedbarn (n = 76) hadde lavere nivåer av krom i hodehår sammenlignet med refererende mødre – nyfødte spedbarnspar (n = 68) og diabetiske mor – nyfødt spedbarn parprøver hadde høy urinutskillelse av krom. I motsetning til dette fant en studie at kvinner med svangerskapsdiabetes hadde mye høyere krom i håret enn ikke-diabetiske gravide, og gravide med pre-gestasjonell åpen diabetes mellitus hadde mellomnivåer. Ytterligere forskning er nødvendig på nivåer av krom under graviditet, men de begrensede dataene fra håranalyse tyder på at kromnivåer kan reduseres under graviditet.
https://www.mdpi.com/2072-6643/13/6/1849 (3.2. Chromium)
Hvordan bidrar krom til å regulerer blodsukkeret?
Som en aktiv komponent i glukosetoleransefaktor (GTF), spiller krom en viktig rolle i å kontrollere blodsukkernivået. Den primære funksjonen til GTF er å øke virkningen av insulin, hormonet som er ansvarlig for å føre glukose inn i cellene hvor det kan brukes som energikilde.
Når blodsukkernivået begynner å stige etter inntak av et måltid, varsler dette bukspyttkjertelen om å skille ut insulin som respons siden insulin senker blodsukkernivået ved å øke hastigheten der glukose kan komme inn i cellene. GTF antas å sette i gang bindingen av insulin til cellenes insulinreseptorer, en prosess som er nødvendig for at insulinet skal fungere ordentlig.
Krom antas å være den viktigste komponenten i GTF sammen med niacin (vitamin B3) og aminosyrene som utgjør antioksidantmolekylet, glutation (glutaminsyre, cystein og glycin).
Hvorvidt GTF er en faktisk kjemisk forbindelse eller ikke har ikke blitt avklart av forskere. Likevel er de tydelige på at næringsstoffene som er relatert til GTF, enten de faktisk er satt sammen til en enkelt kjemisk struktur eller ikke, spiller en viktig rolle i blodsukkerbalansen.
Er krom egentlig et essensielt sporstoff?
Krom regnes så langt som et av de essensielle sporstoffene kroppen trenger. Nyere forskning har imidlertid antydet at selv om krom kan ha fordeler ved farmakologiske mengder (f.eks. i hundrevis av mcg), er det ikke et essensielt mineral fordi fravær eller mangel på krom ikke produserer abnormiteter som kan reverseres med tilsetning av krom. Her kan du lese mer om dette:
https://ods.od.nih.gov/factsheets/Chromium-HealthProfessional/
Hva er de norske anbefalingene for inntak av krom?
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert inntaket av krom i befolkningen på oppdrag fra Mattilsynet.Tidligere maksimumsgrense var 125 μg/dag. Den ble opphevet 30. mai 2017.
Det er ikke gitt norske anbefalinger for inntak av krom. De nordiske næringsstoffanbefalingene og European Food Safety Authority (EFSA) konkluderte også med at det ikke er tilstrekkelig data til å gi næringsstoffanbefalinger for inntak av krom (EFSA, 2014a; NNR Project Group, 2012). Det er heller ikke fastsatt øvre tolerable inntaksnivåer (UL) for krom. EFSA-panelet for forurensninger i matvarer (CONTAM-panelet) foreslo imidlertid et tolerabelt daglig inntak (TDI) på 300 μg trivalent krom per kg kroppsvekt per dag basert NOAEL i en rottestudie og en usikkerhetsfaktor på 1000. På grunn av usikkerhet i dataene for utviklings- og reproduksjonstoksisitet, brukte EFSA-panelet en ekstra usikkerhetsfaktor på 10 i tillegg til standard usikkerhetsfaktoren på 100 for ekstrapoleringen fra gnagere til mennesker og for menneskelig variabilitet.
Kilde : Utdrag fra VKM rapport 2018:06- Vurdering av kostinntak av krom (III) i forhold til tolerabelt øvre inntaksnivå.
