SPØRSMÅL OG SVAR
Hvor kommer vår Influidity Flytende Metylfolat fra?
Vår Flytende metylfolat er produsert i Drøbak. Råvaren – Quatrefolic kommer fra Gnossis i Italia.
Hvilken form for folat inneholder produktet?
Produktet inneholder metylfolat i form av Quatrefolic® . Det er anerkjent som GRAS (Generally Recognized as Safe), og har blitt grundig testet for sikkerhet og konsistens, og produsert under strenge kvalitetskontrollprosedyrer.
Quatrefolic® er glukosaminsaltet av (6S)-5-metyltetrahydrofolat, og er strukturelt lik den reduserte og aktive formen av folsyre. Utviklet av Gnosis By Lesaffre, representerer den fjerde generasjons folat, sammenlignet med 5-metyltetrahydrofolat kalsiumsalt, som garanterer en forbedret biotilgjengelighet.
(6S)-5-metyltetrahydrofolat, glukosminsalt, er også godkjent som «Novel Food»/«Ny mat» av Europakommisjonen.
Noe som er godkjent som «Novel Food», krever større dokumentasjon på trygghet, og med en mye høyere sikkerhetsmargin enn legemidler. GRAS er fra USA og er egentlig ikke en «godkjenning» slik som Novel Food, bare en uforpliktende vurdering.
Hva er Novel food/ Ny mat forskriften?
Næringsmidler som ikke har blitt brukt i Norge eller EU/EØS i vesentlig grad før 15. mai 1997, er «Ny mat». Et produkt kan være ny mat, eller det kan inneholde ingredienser som er ny mat. Før ny mat kan omsettes må de godkjennes av EU-kommisjonen og inkluderes i unionslisten over ny mat. Dette skal sikre at produktet er trygt å spise, og at forbrukerne får god og riktig informasjon.«Novel food» godkjenninger er EUs tiltak for å beskytte forbrukere mot farlige effekter av ukjent mat.
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-07-25-1215/KAPITTEL_1-3-1#a2_2
https://www.efsa.europa.eu/en/topics/topic/novel-food
Hvorfor har vi blandet Quatrefolic® i MCT-olje når folat er vannløselig?
Dette gjør vi fordi det er den mest stabile måten vi kan lage produktet på, for å sikre at folat innholdet ikke degraderes over tid. Folat i vann degraderes veldig raskt. Opptaket skjer i munnen, og vi anbefaler å ta dråpene under tunga, og la det trekke inn i 30-60sek for best opptak.
Hvorfor har vi valgt å tilsette druesukker?
Druesukker støtter oppløsningen av metylfolat, som gjør at vi ikke trenger andre tilsetningsstoffer. Druesukker regnes ikke som et tilsetningsstoff i seg selv, noe som gjør at også barn under 3 år kan bruke produktet. Flytende metylfolat inneholder kun 0,005g druesukker (glukose) pr døgndose. Til sammenligning inneholder 1 middels stor banan ca. 5-6 g glukose.
Hva er druesukker?
Druesukker er et annet navn på sukkerarten glukose. Glukose et karbohydrat med den kjemiske formelen C6H12O6, den mest utbredte enkle sukkerarten som finnes i naturen. Druesaft er spesielt rik på druesukker (ca. 20%), derav navnet.
Glukose er et monosakkarid, noe som betyr at det er et karbohydrat som tas raskt opp i kroppen. Derfor brukes druesukker ofte som en rask kilde til energi når blodsukkeret blir for lavt.
Glykemisk indeks er en internasjonalt anerkjent metode for å rangere matvarer avhengig av deres effekt på blodsukkerstigning. Glukose (druesukker) er referansematvaren. Andre matvarer sammenlignes med glukose og har en høyere (sjeldent) eller lavere (oftest) glykemisk indeks (GI). Jo høyere GI, desto høyere blir blodsukkeret og tilsvarende utskillelse av hormonet insulin.
Hva er forskjellen på folat, folsyre og metylfolat?
Folat:
Brukes ofte som et samlebegrep av forskjellige former av vitamin B9. Folater finnes i flere former, med lignende oppbygning.
Folacin brukes om folat som finnes naturlig i mat.
Dihydrofolat (DHF) og tetrahydrofolat (THF) finnes naturlig i kroppen.
5-metyltetrahydrofolat (5-MTHF) er den aktive formen av folat.
Folsyre:
Er den syntetiske formen av folat. Folsyre blir ofte brukt i kosttilskudd og beriking av mat. Den er mer stabil, og tas til og med lettere opp enn naturlig folat, men kan ikke benyttes av kroppen før den konverteres til sin aktive form i kroppen ved en rekke biokjemiske trinn.
Folsyre har kanskje fått et ufortjent dårlig rykte. Det er folsyre som har blitt benyttet i de vitenskapelige studiene som har konkludert med viktigheten av tilstrekkelig folat i svangerskapet. Folsyre er dermed godt dokumentert som både trygt og effektivt til å forhindre nevralrørsdefekter. For de aller fleste gravide er det uproblematisk å omdanne folsyre i kroppen.
Gjennom omdannelses prosesser dannes DHF når folat blir redusert, videre blir THF dannet når DHF blir redusert. Ved hjelp av enzymet metylenetetrahydrofolatredukase (MTHFR) dannes 5-MTHF fra THF.
5-MTHF /Metylfolat krever ingen konvertering fordi det er bioidentisk. Det vil si den er klar til bruk for kroppen. Denne formen er spesielt nyttig for enkeltpersoner som har problemer med å konvertere folsyre til sin aktive form.
I kosttilskudd er det ofte brukt folsyre, som er den syntetiske formen for vitamin B9. Folsyre må ved hjelp av enzymer først omdannes til en redusert folat i sin aktive form, slik at de kan benyttes i kroppen. Dvs omdannes til det metabolsk aktive 5-metyltetrahydrofolat (5-MTHF) gjennom en flertrinnsprosess der enzymet metylentetrahydrofolatreduktase (MTHFR) har en nøkkelrolle.
Hos noen individer er nøkkelenzymet (MTHFR) for å omdanne folsyre til sin aktive form begrenset. Hos individer med en genetisk defekt av metylentetrahydrofolatreduktasen (MTHFR) er denne enzymomdannelsen begrenset.
Hva er fordelen med metylfolat framfor folsyre?
I de siste årene har det blitt funnet økende bevis på fordelene med redusert folat vs folsyre. Den økende bruken av redusert folat, spesielt redusert og metylert som Quatrefolic®, er avledet fra manglende evne til en del av verdensbefolkningen til å assimilere og metabolisere folsyre fra mat eller kosttilskudd.
Folsyre, og også matfolat, er ikke biologisk aktive og må omdannes til det metabolsk aktive 5-metyltetrahydrofolat (5-MTHF) gjennom en flertrinnsprosess der enzymet metylentetrahydrofolatreduktase (MTHFR) har en nøkkelrolle. Noen individer, på grunn av deres unike genetiske mønstre og uttrykk, har polymorfe former av dette enzymet og produserer ikke tilstrekkelig eller effektiv MTHFR.
Dette metabolismetrinnet er ikke nødvendig for reduserte og metylerte folater som Quatrefolic® siden de allerede er i aktiv form.
Hva er symptomer på folatmangel?
Isolert folatmangel er uvanlig fordi de aller fleste får folat igjennom vanlig mat som grønnsaker og korn; Folatmangel eksisterer vanligvis samtidig med andre næringsmangler på grunn av dens sterke assosiasjon med dårlig kosthold, alkoholisme og malabsorptive forstyrrelser. Megaloblastisk anemi, som er preget av store, unormalt kjerneformede erytrocytter, er det primære kliniske tegnet på folat- eller vitamin B12-mangel. Symptomene inkluderer svakhet, tretthet, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, hodepine, hjertebank og kortpustethet.
Folatmangel kan også gi sårhet i og sårdannelser på tungen og munnslimhinnen, endringer i pigmentering av hud, hår eller negler, gastrointestinale symptomer, og forhøyede blodkonsentrasjoner av homocystein.
Påvisning av folatmangel er vanskelig da analysemetodene for folat i blod, serum og erytrocytter ikke er tilstrekkelig standardiserte.
Homocystein er en sensitiv, men ikke spesifikk indikator på tidlig eller lavgradig folatmangel.
Hos gravide er ikke homocystein en pålitelig markør på B-vitamin-nivå.
Hva er sammenhengen mellom homocystein og folat?
Homocystein er en aminosyre, dvs en av byggesteinene i proteiner. Homocystein produseres i kroppen vår og omdannes i kroppen til andre aminosyrer. For at denne prosessen skal gå normalt er man blant annet avhengig av nok folat, vitamin B12 og vitamin B6. Den vanligste årsaken til høyt homocystein nivå er mangel på disse vitaminene i kroppens celler, men det kan også skyldes lavt stoffskifte, nyresykdom, psoriasis og enkelte medisiner. Det er omdiskutert om forhøyet homocystein nivå kan være en årsak til økt risiko for hjerte- og karsykdom.
Forhøyet homocystein er oppfattet å være et tegn på at kroppen har for lite av B-vitaminene B6, B9 (folat) eller B12. Derfor har man trodd at behandling med B-vitaminer, kan redusere homocysteinnivået og dermed også risikoen for hjerte- og karsykdom.
I en stor norsk studie (NORVIT-studien, norsk vitaminstudie) er det imidlertid vist at tilskudd med vitamin B6, B12 eller folsyre alene og i ulike kombinasjoner etter akutt hjerteinfarkt, ikke fører til redusert forekomst av ny hjerte- og karsykdom. Tre andre store, internasjonale studier har kommet frem til samme konklusjon. Resultatene antyder i tillegg at kombinasjoner med ulike vitamin B-preparater kan være skadelig for disse pasientene.
NORVIT studien ble publisert i 2006: https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/nejmoa055227
De brukte normale doser folat (800ug), men B6 (40mg) i doser langt over hva helsemyndigheter, både i Norge, EU og USA har vurdert som trygt (25mg). Det er ingen diskusjon i studien om hvordan en så unormalt høy B6 dose påvirker resultatet. Ikke en gang som legemiddel er det vanlig å bruke så høye doser. Likevel har NORVIT studien blitt brukt i årevis til å advare mot trygge kosttilskuddsdoser av B-vitaminer.
Denne studien fra 2013 motbeviser resultatene i NORVIT. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0140673612620017
I løpet av de første 5 årene med folsyretilskudd etter hjerteinfarkt er det ingen økt risiko for kreft. Metastudien inkluderte 50.000 mennesker som statistisk grunnlag. Av 13 studier fra vestlige land, hadde Norges 2 studier (NORVIT og WENBIT) de laveste dosene. I gjennomsnitt var dosene 2000ug. Det bekrefter at folsyre ikke egentlig gir økt kreftrisiko.
NORVIT og WENBIT inkluderte B6 og B12 også, og B6 dosen var veldig høy. Maksgrensen for B6 som kosttilskudd var på 25mg den gangen, og TrioBe som vanligvis ble foreskrevet av leger som B-vitamin tilskudd inneholder 3mg B6. Allerede i år 2000 hadde Engelske myndigheter sagt at maksgrensen for B6 er på 25mg. Likevel blir disse studiene brukt som en advarsel mot å bruke kosttilskudd og folsyre. Men det er altså en overdrevet teori at folsyre gir økt risiko for kreft.
En metastudie av 22 randomiserte kontrollerte studier som rapporterte data på 79 564 deltakere i alderen 45 år eller eldre (dvs. middelaldrende eller eldre) viste: Tilskudd med både folsyre og B-vitaminer sammen var ikke assosiert med noen signifikant reduksjon i risikoen for kardiovaskulære hendelser, hjerteinfarkt, eller total dødelighet. Det ble imidlertid observert en gunstig effekt for hjerneslag, med tilskudd med folsyre og B-vitaminer som reduserte risikoen med 12 %. Dessuten ble det funnet at folsyre kun kunne redusere risikoen for kardiovaskulære hendelser med 11 % og risikoen for hjerneslag med 20 %.
https://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(17)33221-X/fulltext
https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fneur.2023.1184141/full
Hva er sammenhengen mellom folat og vitamin B12?
Folat og vitamin B12 samarbeider om flere viktige funksjoner i kroppen, og begge er nødvendig for produksjonen av røde blodceller. Det er ikke uvanlig å se mangel på disse vitaminene samtidig.
Lavt nivå av B12 kan føre til at folat ikke kan benyttes effektivt av kroppen, og kan gi et falskt høyt nivå av folat.
Et for høyt folat inntak (mer enn 1mg daglig) kan gjøre det vanskeligere å oppdage B12-mangel som kan gi irreversible nevrologiske skader. Folat kan maskere B12 mangel ved å normalisere nivåene av røde blodlegemer i blodet, slik at B12 anemi ikke blir oppdaget.
Folat mangel og vitamin B12 mangel kan ha mange av de samme symptomene. Ved vitamin B12 mangel vil symptomene fra nervesystemet være mer gjeldende, mens symptomer i fordøyelseskanalen er mer fremtredende ved folat mangel. Både mangel på folat og vitamin B12 kan gi megaloblatisk anemi.
Hvorfor trenger man ekstra folat ved graviditet?
Folat er en viktig for normal fosterutvikling, og behovet for folat for kvinner under svangerskap er større enn hos ikke-gravide. Under graviditet øker folatbehovet med 5 – 10 ganger for å støtte embryonal og fosterutvikling, samt mors vevsvekst.
Nevralrørsdefekter som den medfødte sykdommen som kalles ryggmargsbrokk (myelo-meningocele) har sammenheng med lavt nivå av folat i kroppen. Forskning viser at når kvinner regelmessig tar ekstra tilskudd av folat i forbindelse med svangerskap, har det ført til en tydelig nedgang i forekomsten av denne alvorlige sykdommen. Folattilskudd tidlig i svangerskapet synes også å redusere risikoen for isolert leppespalte med eller uten ganespalte med omtrent en tredjedel, selv om det mangler mer forskning for å bekrefte dette.
Hva er nevralrørsdefekter?
Mangel på folat under graviditeten kan forårsake nevralrørsdefekter hos fosteret.
I Norge fødes det omlag 60 barn i året med slike misdannelser. Arv er en viktig faktor som spiller inn ved utviklingen av nevralrørsdefekter hos fostre, men forskning viser at et tilstrekkelig inntak av folat minsker risikoen. Folatmangel fører til forstyrret celledeling. Celledeling og dannelse av proteiner er nødvendige prosesser i dannelsen av nevralrøret.
Nevralrørsdefekter viser seg som en manglende lukking av et antall virvler i ryggraden og som ryggmargsbrokk. Virvelsøylen er oppbygget som et rør og inneholder ryggmargen med hinner som ligger rundt den. Defekten i ryggraden gjør at innholdet kan pose seg ut som et ryggmargsbrokk.
Nevralrøret lukkes cirka 30 dager etter befruktningen. Det er derfor viktig å starte med folat før man er gravid, slik at man har nok folat i kroppen fra starten av svangerskapet. Dette er den mest sårbare perioden for fosteret med hensyn på utvikling av nevralrørsdefekter.
Har folat legemiddelinteraksjoner?
Folat og epilepsimedisiner kan konkurrere om opptak i kroppen. Methotrexate som brukes til å behandle kreft og autoimmune sykdommer, er en folatantagonist, og Sulfasalazin (Azulfidin) hemmer tarmens absorpsjon av folat og kan forårsake folatmangel. Dette legemiddelet brukes først og fremst til å behandle ulcerøs kolitt. Ved medisinsk behandling bør man kun bruke folat i samråd med lege.
Kan man få for mye folat?
Folat regnes som trygt i anbefalte doser. Overflødig folat skilles ut i urinen og bivirkninger forekommer sjelden. Men noen mulige bivirkninger er kvalme, magebesvær, irritabilitet, endret søvnmønster og allergi reaksjoner.
Det er sannsynlig at et høyt folat inntak (over 1 mg daglig) kan maskere vitamin B-12-mangel til dets nevrologiske effekter blir irreversible.
Det har bl.a også blitt reist bekymring for at høyt inntak av folsyre kan akselerere progresjonen av preneoplastiske lesjoner (unormale vevsendringer), og øke risikoen for kolorektale og muligens andre kreftformer hos enkelte individer. I tillegg har inntak av 1000 mcg per dag eller mer av folsyre fra kosttilskudd i løpet av perikonsepsjonsperioden (den tidlige tiden av svangerskapet) vært assosiert med lavere skår på flere tester av kognitiv utvikling hos barn i alderen 4–5 år enn hos barn av mødre som tok 400 mcg til 999 mcg.
Maksgrensen av folsyre som er tillatt i kosttillskudd i Norge pr døgndose er:
Fra 1 år: 160 mcg
Fra 3 år: 260 mcg
Fra11 år: 560 mcg
Fra 18 år: 960 mcg
Det betyr at kosttilskudd doser har en god sikkerhetsmargin.
Kan barn ta folat?
Kan gis til barn fra 1 år.
Kan gravide og ammende ta folat?
Folat anbefales til gravide og ammende.
